
Den ødelagte skåla ble vakker
Om historien
Ren har knust bestefars favoritt-teskål og gjemmer skårene under senga, og i flere dager sover han dårlig. Bestefar oppdager det, men skjenner ikke. Han viser ham bare hvordan han limer skåla sammen stykke for stykke med lakk og gullpulver. De venter lenge, og skåla får gylne elver over seg.
Åpne i LesereiretLes første side
Hver ettermiddag drakk bestefar te av den svarte teskåla.
Skåla var svart, med små glimt av lys her og der,
som et lite stykke nattehimmel.
Dette tar barnet med seg
Møte at man har gjort feil og forstå at det som ikke er perfekt, også kan være vakkert
Greit å vite for foreldre
Kintsugi (på japansk «gylden reparasjon») er en gammel japansk metode for å reparere keramikk: Skårene limes sammen med lakk laget av saften fra lakktreet, og når den har hardnet, jevnes sprekkene ut og tegnes opp med tynn lakk som strøs med gullpulver, så sprekkene blir til gylne streker. Skåla kan brukes igjen og får i tillegg et mønster som bare er dens eget. Ekte kintsugi tar flere uker til flere måneder: Lakken «tørker» ikke, men må stå i et varmt og fuktig treskap og herde sakte, og lakken som limer skårene, blandes med risgrøt eller mel. Før lakken har herdet, kan den gi kløe og hevelse på huden (som i historien: «den biter i hendene»), så den må bare brukes av voksne med hansker, og barn kan bare se på og først ta på den når den er helt hard. Det finnes også enkle kintsugi-sett for nybegynnere, men en skål man skal spise og drikke av, bør likevel repareres av en voksen med matsikre materialer. Når noe går i stykker, må man si ifra til en voksen først og ikke plukke opp skjær med hendene – skårene er skarpe og kan skjære. Det boka helst vil gi barna, er: Ting som er reparert, beholder spor, og sporet er ikke bare «dagen noe gikk i stykker», men kan også være minnet om å vente og reparere sammen; den gamle gullstreken på bestefars skål er minnet om ham og faren hans. Voksne kan også gjøre som bestefar: Først la barnet få vite at «når noe går i stykker, er det trygt å si det», og så vente til barnet selv kommer og sier det.





