
Unnskyld, jeg bygger det opp igjen
Om historien
Den store svartbjørnen kommer til å slå ned redet til en liten gulparula. De store potene hans klarer ikke å ta tak i tynne strå. Han må lære å si unnskyld og så bygge det opp igjen sammen med fuglen.
Åpne i LesereiretLes første side
I den lille pilen ved innsjøen bygger Parula rede.
Ett strå, en dott dun, en blank tråd av edderkoppspinn.
«I morgen skal jeg legge egg her!»
Dette tar barnet med seg
Lære å si unnskyld og gjøre det godt igjen
Greit å vite for foreldre
Tre steg for å be om unnskyldning på ekte: si det («Det var meg, unnskyld»), spør hva den andre trenger («Hvordan kan jeg hjelpe deg?») og fiks det sammen. Å late som man ikke har sett det, eller å reparere i hemmelighet, gjør bare at man får det verre inni seg. Det man selv ser på som en «svakhet», kan også brukes til noe nyttig: Svartbjørnens store labber kan ikke plukke tynne strå, men de passer best til å holde en vaklende gren stødig. Kunnskap om naturen ligger gjemt i historien: Den lille fuglen i boka er en nordamerikansk yellow warbler (en liten gul sangfugl; det kinesiske ordet som oftest brukes om den, betyr vanligvis en asiatisk pirol, som er en helt annen fugl). Om våren bygger fuglemora et lite koppformet rede mellom greinene på en busk, for eksempel en vierbusk ved vannet, av tynne strå, plantefibrer og dun som pilefrø, og hun bruker ofte edderkoppspinn til å feste det. Hun legger ett egg om dagen, og eggene er blekt grågrønne med små brune flekker. Svartbjørner liker å gni ryggen mot tretrunker for å klø seg.





