Trassanfall og sinne hos barn 2–6 år: Hvorfor det skjer og 6 gode råd
Kjeksen brakk, og det blir gråt. Leken må ta slutt, og det blir skriking. På butikken legger barnet seg rett ned på gulvet … Hvis barnet ditt har hatt et ekstra kort lunt i det siste, så pust dypt: Trassanfall er en helt vanlig del av det å vokse opp. De er mest vanlige i 2–3-årsalderen og blir som regel gradvis færre etter fylte 4 år. Det betyr ikke at barnet har blitt «vanskelig», og det betyr ikke at du har gjort noe galt.

Her får du en oversikt over hvorfor barn får trassanfall, hva du kan gjøre der og da og etterpå, og noen bildebøker som kan hjelpe barnet å forstå sinne.
Hvorfor får barn trassanfall?
- De klarer ikke å si det ennå: Barnet har mange følelser inni seg, men ikke nok ord. Når ordene mangler, kommer følelsene ut som gråt, skrik og stamping.
- Evnen til å styre følelsene er fortsatt under utvikling: Voksne kan holde igjen litt når de blir sinte. Hos barn er denne evnen fortsatt i utvikling, og når følelsen først kommer, er den vanskelig å stoppe.
- De vil bestemme selv: Barnet får stadig flere egne meninger, og når ting ikke går som det vil, er det lett at det smeller.
- Kroppen er ikke i form: Sult, søvnighet, slitenhet og sykdom gjør at tålmodigheten blir veldig kort.
- Endringer i hverdagen: Oppstart i barnehagen, et nytt søsken eller en rutine som blir snudd på hodet – stress kan også vise seg som sinne.
Hva kan du som forelder gjøre? 6 råd
1. Finn roen selv først
Når barnet eksploderer, trenger det mest av alt en rolig voksen. Senk tempoet og stemmen. Hvis den voksne også begynner å rope, blir barnet som regel bare enda mer opprørt.
2. Sørg for sikkerheten først, så følelsene
Hvis barnet kaster ting, slår eller kan skade seg selv, flytter du først farlige ting unna og tar barnet med til et trygt sted. Du trenger ikke skynde deg å forklare og argumentere – når følelsene er på topp, får barnet uansett ikke med seg det du sier.
3. Hjelp barnet å sette ord på følelsen
Si det med enkle ord på vegne av barnet: «Du er så sint fordi klossene falt.» «Du vil fortsette å leke og har ikke lyst til å gå hjem, ikke sant?» Når du treffer følelsen, opplever barnet å bli forstått, og lærer etter hvert å bruke ord i stedet for gråt.
4. Ta imot følelsen, men hold på reglene
Alle følelser er lov, men oppførselen må ha grenser. Du kan si: «Du får lov til å være sint, men du får ikke lov til å slå.» Tenk deg om før du sier «nei». Har du først sagt det, og barnet gråter for å få noe, står du rolig og vennlig ved det du bestemte. Ikke gi etter fordi gråten blir høy, ellers lærer barnet at «jo mer jeg bråker, jo bedre virker det».
5. Snakk sammen når det har roet seg
Når barnet har roet seg, gi en klem og snakk kort om hva som skjedde og hva barnet kan gjøre neste gang det blir sint. Det er først nå barnet klarer å lytte, og det er også mer villig til å finne løsninger sammen med deg.
6. Øv på «roemåter» i hverdagen
Når humøret er godt, kan dere øve sammen: pust dypt, tell til fem, klem en kosebamse eller sett deg en stund i en rolig krok. Du kan også unngå situasjoner som lett utløser sinne, for eksempel ved å spise litt før dere går ut, og si fra i forkant før dere skal gå: «En gang til, så går vi hjem.»
Bildebøker for barn som ofte blir sinte
Når barnet får se «hvordan sinne ser ut» i en fortelling, blir det lettere å sette ord på egne følelser og lære hva man kan gjøre når man er sint:
- Den sinte lille vulkanen (2–3 år): Sinne bryter ut som en vulkan. Pust ut og gjør ilden mindre.
- Værmeldingen for humøret mitt (2–3 år): Humøret til Qingqing er som været: Sol er glede, regn er tristhet, sinne er torden, og noen er hos henne mens hun venter på solskinn.
- Kameleonens mage full av mørke skyer (3–4 år): Når kameleonen blir sint, fylles magen med mørke skyer. Den lærer å stoppe først.
- Roboten er overopphetet (3–4 år): Den lille roboten blir så sint at han overopphetes og ryker. Han lærer å trykke på kjøleknappen: Pust dypt og tell til fem.
- Følelsestermometeret (3–4 år): Fra rolig til rasende: Beskriv følelsen med farger på et termometer.
- Når jeg er sint, kan jeg… (5–6 år): Et valghjul viser hva man kan og ikke kan gjøre når man er sint.
Flere bøker finner du under temaene «Sinne» og «Kjenne og sette ord på følelser».
Vanlige spørsmål
Barnet gråter og skriker når vi er ute. Skal jeg gi etter med en gang?
Det er ikke lurt å gå med på noe du først sa nei til, bare for å få barnet til å slutte. Ta heller barnet med til et sted med færre folk, vær hos det til følelsen har gitt seg, og hold deretter vennlig fast på det du bestemte.
Kan jeg overse barnet når det har et trassanfall?
Du trenger ikke svare på urimelige krav, men barnet skal ikke føle seg forlatt. Hold deg i nærheten og la barnet vite at «jeg er her, vi snakker sammen når du har det litt bedre», og følg samtidig med på sikkerheten. Men hvis barnet slår, biter eller kaster ting, kan du ikke overse det – da må du stoppe det med en gang, rolig og vennlig.
Når bør man søke hjelp for trassanfall?
Vanlige trassanfall blir som regel færre etter hvert som språket og selvkontrollen utvikler seg. Hvis sinneutbruddene blir stadig hyppigere og varer stadig lenger, barnet ofte skader seg selv eller andre, det skjer både hjemme og i barnehagen eller på skolen, eller det går ut over hverdagen i barnehagen eller skolen og familielivet, kan det være lurt å snakke med en barnelege eller en barnepsykiater. Å få hjelp handler ikke om å sette merkelapper på barnet, men om å få en ekstra person på laget.
Kilder
Når humøret har klarnet opp igjen, kan dere lese en fortelling sammen. Lesereiret har over 600 bildebøker for barn 2–6 år, sortert etter alder, så du kan velge historier som passer det barnet ditt strever med akkurat nå.





