Barnet lyver – hva gjør jeg? Hvorfor barn 2–6 år lyver og 6 måter å møte det på
Melken ligger utover hele gulvet, og barnet står ved siden av og sier «det var ikke meg». Fingrene er fulle av sjokolade, men «jeg har ikke spist noe». Første gang man oppdager at barnet lyver, blir mange foreldre skremt og lurer på om barnet er i ferd med å «bli slemt». Pust med magen: Det er vanlig at barn i førskolealder lyver, og det begynner gjerne rundt 3 år. Det betyr også at barnet har begynt å forstå at «andre ikke nødvendigvis vet hva jeg tenker».

Her får du en oversikt over hvorfor barn lyver, hvordan du kan svare, og noen bildebøker som passer fint å lese sammen når dere vil snakke om ærlighet.
Hvorfor lyver barn?
- Fantasi og virkelighet flyter fortsatt litt sammen: Små barn forteller ofte om det de ønsker skulle skje, som om det faktisk har skjedd, for eksempel «vi har en dinosaur hjemme». Det er mer fantasi enn et forsøk på å lure noen.
- Redd for å få kjeft eller straff: Når barnet har gjort noe galt, er «det var ikke meg» den enkleste måten å beskytte seg på. Hvis straffen er for streng, kan barnet tvert imot få enda større lyst til å skjule ting.
- Vil bli likt og få ros: For å få venner eller gjøre de voksne glade, kan barnet gjøre ting litt større og flottere enn de er.
- Vil ha noe: «Mamma sa at jeg fikk spise godteri» – for å få det de har lyst på.
- Gjør som de voksne: Barn legger merke til hvordan voksne snakker, også de små løgnene voksne slenger ut uten å tenke over det.
Hva kan du gjøre? 6 måter
1. Skill mellom «fantasi» og «å skjule noe»
Sier barnet «jeg fløy til månen i går», kan du smile og svare: «Oi, er det en historie du har funnet på?» Slik hjelper du barnet å skille mellom fantasi og det som er virkelig. Det er løgnene som skal hjelpe barnet å slippe unna ansvar, du egentlig trenger å ta tak i.
2. Ikke spør når du allerede vet svaret
Ser du sjokolade rundt munnen og spør «har du spist sjokolade?», gir du barnet en sjanse til å lyve. Si det heller rett ut: «Jeg ser at du har spist sjokolade. Vi har avtalt at vi ikke spiser det før middag.» Rett så oppmerksomheten mot hva dere gjør nå.
3. Når barnet sier sannheten, gi ros for ærligheten først
«Takk for at du sa sannheten. Jeg vet at det ikke er lett.» Anerkjenn først at barnet var ærlig, og ta deretter tak i det som gikk galt. Når barnet merker at «det blir ikke verre av å si sannheten», tør det å gjøre det neste gang også.
4. Snakk om handlingen, ikke om barnet – ikke kall barnet en «løgner»
Setninger som «du lyver jo hele tiden» kan få barnet til å tro at det bare er sånn det er. Si heller «det du sa nå var ikke sant, la oss prøve igjen», og hold deg til det som skjedde.
5. Lær barnet å rette opp
Det hjelper mer å rette opp sammen med barnet enn å kjefte eller straffe: Har noe veltet, tørker dere opp sammen. Har noe gått i stykker, finner dere en løsning sammen. Har barnet tatt noe som tilhører andre, leverer dere det tilbake sammen. Da lærer barnet at feil kan rettes opp.
6. Vær et godt forbilde, og snakk om ærlighet gjennom historier
Barn ser hva de voksne gjør. Prøv å holde det du lover, og innrøm det åpent når du selv har sagt noe feil. I hverdagen kan dere også lese historier om ærlighet sammen og spørre barnet: «Hvis du var ham, hva ville du gjort?» Når dere snakker sammen i rolige stunder, er barnet mer villig til å si hva det egentlig tenker.
Bildebøker om ærlighet
Når en figur i en historie lyver, får det vondt inni seg og til slutt finner motet til å si sannheten, er det lettere for barnet å kjenne seg igjen:
- Det var ikke jeg som tok den! (3–4 år): En liten rev lyver om en knust vase. Løgnen føles tung, og til slutt sier han sannheten.
- Det magiske speilet og sannheten (4–5 år): Den lille prinsessen knuser en vase, og det magiske speilet spør: Vil du si sannheten?
- Utleie av magiske ting (4–5 år): Yuyu låner en automatisk tegnepenn og later som tegningen er hans egen. Det gir ham en ubehagelig følelse inni seg.
- Detektivens ærlighetsprøve (5–6 år): Klistremerker som blir funnet, frister, men detektiven leverer dem til eieren.
- Vi har en hest hjemme (5–6 år): Owen har nettopp begynt på ny skole og sier for å få venner: «Vi har en hest hjemme.» Alle klassekameratene samler seg rundt ham, og han må gjøre den større og større: Den kan løpe, den kan hoppe, den er gylden. I helgen kommer klassekameratene for å se hesten, og Owen har bare én utvei igjen: å si sannheten.
Flere bøker finner du under temaet «Ærlighet og å levere tilbake».
Vanlige spørsmål
Treåringen vår finner på mye rart. Er det å lyve?
Ikke nødvendigvis. Barn i denne alderen blander ofte fantasi, ønsker og virkelighet når de forteller, men de begynner også å si «det var ikke meg» for å slippe unna ansvar. Fantasien trenger ikke straff. Det holder å hjelpe barnet å skille: «Er dette noe du har funnet på, eller har det skjedd på ordentlig?»
Skal barnet straffes når det lyver?
Legg vekten på å «si sannheten» og «rette opp», ikke på straff. Hvis barnet må ta konsekvensen av noe det har gjort, la konsekvensen henge sammen med det som skjedde, for eksempel å rydde opp sammen eller si unnskyld. Unngå kjeft, slag eller strenge straffer, så barnet ikke blir flinkere til å skjule ting for å slippe straff.
Når bør vi snakke med en fagperson?
For de fleste barn blir løgnene færre etter hvert som de blir eldre og får veiledning. Hvis barnet lyver svært ofte, løgnene blir stadig mer alvorlige, de ofte kommer sammen med andre vedvarende atferdsvansker, eller det tydelig går ut over barnets hverdag og forhold til andre hjemme og i barnehagen, kan dere snakke med fastlegen eller en fagperson innen barnepsykologi.
Kilder
Les en historie om å si sannheten, og snakk om den sammen. Lesereiret har over 600 bildebøker for barn 2–6 år, sortert etter alder, så du kan velge historier som passer til det barnet ditt er opptatt av akkurat nå.




