
Den lille lerkrukka i skipsvraket
Om historien
Mamma er undervannsarkeolog. Eleni sitter på båten og ser på skjermen mens mamma finner et skipsvrak på havbunnen som er to tusen år gammelt. Eleni vil så gjerne ta på de gamle skattene med egne hender, men lærer den viktigste regelen: Det som ligger på havbunnen, må noteres nøye og kan ikke bare tas med.
Åpne i LesereiretLes første side
Eleni har en blå skatteeske.
I den ligger det skjell, sjøglass og en stein som ligner et hjerte –
alt sammen har hun plukket med seg hjem fra stranden.
Dette tar barnet med seg
Lære hvordan folk i gammel tid fraktet varer, og hvorfor vi tar vare på gamle ting
Greit å vite for foreldre
Undervannsarkeologer deler først vraket opp i ruter med snor, måler, fotograferer og tegner og noterer hvor hver ting ligger, for plasseringen forteller også en historie. I gammel tid brukte man amforaer med to hanker til olivenolje og vin, og de lå på rekke i skipets lasterom. Gamle gjenstander som er hentet opp fra havbunnen, må først ligge i sjøvann, og saltet fjernes først senere, sakte. Gamle ting som finnes i Hellas, tilhører alle og kan ikke tas med hjem; de skal bli liggende, stedet skal noteres, og arkeologer skal komme og se på dem. Blekkspruter liker å bo i krukker og legger gjerne skjell og små steiner ved inngangen. Dykking skjer alltid to og to, og man bærer en luftflaske. Barn har redningsvest både på båten og i vannet, og voksne er i nærheten.





