
Morgen i luftballongen
Om historien
Wanjirus pappa er ballongfører og tar før daggry med seg gjester ut over savannen. Hun vil gjerne vite hvorfor en ballong uten vinger kan fly, og hvordan den svinger. Etter at ballongen har løftet seg, skifter vinden retning, og hun hjelper pappa å finne «det riktige vindlaget», så de lander trygt like ved følgebilen.
Åpne i LesereiretLes første side
Det var ennå ikke lyst, og ute var det kullsvart, og stjernene var fortsatt der.
Wanjiru hadde vært våken lenge.
I dag ble hun sju år, og endelig kunne hun være med pappa i luftballongen!
Dette tar barnet med seg
Lære at varm luft stiger og at vinden blåser i ulike retninger i ulike høyder
Greit å vite for foreldre
Varm luft er lettere enn kald luft og stiger, så en luftballong må varmes opp hele tiden med en brenner. Når luften avkjøles, synker ballongen sakte, og ved å åpne luka øverst og slippe ut litt varm luft kan den også gå ned. En luftballong har ikke ratt: den driver dit vinden blåser. Men vinden i ulike høyder blåser ofte i ulike retninger, så føreren svinger ved å stige og synke og «bytte vindlag». Før avgang slipper man en liten ballong og ser hvor vinden i hvert lag blåser. Vinden er roligere tidlig om morgenen, så luftballonger tar ofte av ved soloppgang. En følgebil kjører etter ballongen, og ved landing går passasjerene i knestående og holder godt fast i håndtakene. Mange ballongselskaper krever at passasjerene er minst sju år, så Wanjiru måtte vente til hun fylte sju. Sikkerhet: Hårtørker, vannkoker og flammen i brenneren er bare for voksne, og plastposer må aldri trekkes over hodet. Mamma kjører følgebilen, og det vises helt naturlig i boka.





