
Robothundens turrute
Om historien
Robothunden er bortkommen. Mimi tegner et kart: høyre ved posten, rett fram ved parken.
Åpne i LesereiretLes første side
Mimi gikk hjem fra skolen og så en liten robothund foran posten.
Han snurret rundt og rundt, og ørene hang: «Uuu – bip.»
Dette tar barnet med seg
Kart og retninger
Greit å vite for foreldre
Et kart er et bilde sett ovenfra: hus tegnes som firkanter og veier som lange striper, og tegn (en konvolutt for posten, en rutsjebane for parken) står for virkelige steder. Når man leser et kart, må man først finne ut hvor man selv er, og så finne stedet man skal til. Man kan beskrive en rute med landemerker (posten, parken, bakeriet) og retninger (rett frem, til høyre, til venstre). Høyre og venstre følger kroppens retning: Når to personer står ansikt til ansikt, er min høyre side din venstre, så når man forklarer veien, må man stå på samme side og se samme vei. Er veien stengt, kan man finne en annen vei på kartet og gå utenom. Når man er kommet bort, skal man ikke gå planløst, men stoppe og tenke og be en voksen man kan stole på om hjelp, som postbudet, politiet eller en som jobber i en butikk. Etter lesingen kan dere tegne et kart fra hjemmet til parken.





