
Nattgjestene på det hvite lakenet
Om historien
Adi er redd for insekter og bor sammen med tanten sin, som forsker på insekter, i en hytte ved kanten av regnskogen. Om kvelden henger tanten opp et hvitt laken og tenner en lampe, og det kommer flere og flere insekter. Adi vil så gjerne se den sagnomsuste atlasspinneren, som er større enn hånden hans, men da må han først tørre å gå helt bort til lakenet.
Åpne i LesereiretLes første side
I helgen bodde Adi i tante Sallys hytte i regnskogen.
Adi var mest redd for insekter. Han hadde stappet buksebena ned i sokkene,
og da han så en liten bille, spurte han: «Kommer den til å krype på meg?»
Dette tar barnet med seg
Bli kjent med nattaktive insekter og gjøre frykt om til nysgjerrighet
Greit å vite for foreldre
Lære om nattaktive insekter og hvordan de forskes på: Insektforskere tenner et lys foran et hvitt laken om natten. Mange insekter blir lokket av lyset og setter seg på lakenet, så de kan studeres, fotograferes og noteres, og før det blir lyst, slås lyset av, slik at insektene kan fly tilbake og gjemme seg i skogen. Insektene tiltrekkes av lyset, så ikke lys pannelampen i ansiktet ditt. Beveg deg sakte, så blir de ikke skremt. Hvis en bille ikke klarer å snu seg, kan du holde fram et blad så den kan ta tak. Atlasspinneren (en art i familien påfugløyespinnere, som lever i skoger i Sørøst-Asia) er en av verdens største nattsommerfugler. Vingespennet er større enn et barns hånd, vingespissene ser ut som slangehoder (forskere tror at det kanskje skremmer fugler som vil spise den), og vingene har gjennomsiktige små trekanter. Voksne atlasspinnere har ingen munn å spise med og lever bare en eller to uker. Nattsommerfugler tas ikke på med hendene: «støvet» på vingene er mange bittesmå skjell som lett går av. Under kraftig regn flyr få insekter, men etter regnet er det ofte liv igjen. Å gjøre frykt om til nysgjerrighet: gå nærmere litt etter litt, ikke press deg selv og ikke hopp over følelsen av redsel.





