
Ambulansearbeider, kom fort!
Om historien
Bestefar faller hjemme. Mu ringer etter hjelp, og en kvinnelig ambulansearbeider frakter ham trygt til sykehuset.
Åpne i LesereiretLes første side
Mu hadde en liten hemmelighet: han var redd for telefonen.
Når den ringte, gjemte han seg bak gardinen.
Bestefar lo alltid: «Stemmen til vår Mu er gjemt i magen.»
Dette tar barnet med seg
Ambulansearbeidere og nødhjelp
Greit å vite for foreldre
Ambulansearbeideren tar seg av skadde og syke i ambulansen: Hun tar på hansker, spør først, undersøker, setter på skinne, løfter pasienten trygt opp på båra og snakker med sykehuset på radio underveis. Når noen faller og ikke kommer seg opp, skal man ikke dra i dem med makt, men først ringe nødnummeret (nummeret er ulikt fra land til land, så finn det og lær det sammen med barnet), fortelle tydelig hva som har skjedd og hvor, og gjøre det de sier i telefonen: slå på lyset ved døra, låse opp døra, la den skadde ikke bevege seg, ikke gi noe å spise eller drikke, og ikke legge på. Når en voksen sier «det går bra», men ser ut til å ha vondt, skal man også hente hjelp. På høye steder skal man bruke en stødig stige og ikke stå på en vaklende krakk. Dere kan også øve på å si hjemmeadressen. Om man får bli med i ambulansen, bestemmer ambulansearbeideren.





